Innledning Essay Typer

Velg sjanger

Alle stiler

Andre skolesider

Essay

- En appell til lærere
Hvordan lærere oppfører seg, og er, og hvordan skolesystemet her i Norge fungerer.
Bokmål
A Global Language - English
The British Empire - How did English become a world language? - Origin of the global language. Muntlig eksamensoppgave i 2012. I tillegg hadde jeg en PowerPoint-presentasjon.
Engelsk
A single life
Handler om en mann som forteller om livet sitt fra barne-/ungdomstiden. Heldagsprøve i 9. klasse.
Engelsk
A terrible decision
Handler om hvordan man tenker i en krisesituasjon og om valgene en må ta. Karakter: 6 (10. klasse)
Engelsk
A unique human being
En kort liten sak om hvor mye jeg har, og fremdeles beundrer broren min. Skrevet i 10. klasse.
Engelsk
ADHD/ADD - en vag epidemi
Tema: Kritikk av diagnosenes mangel på presisjon og forskning med psykodynamisk og nevrologisk perspektiv på nyere tids epidemiske diagnotisering. Nivå: Psykologi, første år.
Bokmål
All alone
Stil om hvordan det er å føle seg alene. Karakter: 5+ (10. klasse)
Engelsk
America!
Stil om en ire som drar til Amerika. Eksamensoppgave i 10. klasse. Karakter: 6 (10. klasse)
Engelsk
Anarkisme i Haiene
Essay om anarkisme i "Haiene" av Jens Bjørneboe, funker fint til fremføring.
Bokmål
Bare meg
Tanker om skolehverdagen.
Bokmål
Bare meg og ensomheten min
Denne stilen har jeg skrevet etter en god venn av meg måtte sitte i rullestol etter en biltrafikkulykke.
Bokmål
Bare vær deg selv - eller?
Essay ut i fra sitatet, "Sterkest er den mannen, som står mest alene". Sitatet er hentet fra Ibsens "En folkefiende".
Bokmål
Bekjennelser fra doskåla
Det er ikke lett å innrømme at man er bulemiker. Noen ganger må man omtale seg selv i tredjeperson. Slik som her.
Bokmål
Bernadette Soubirius
Bernadette Soubirius - Vår frue av Lourdes. Skytshelgen for gjetere. Karakter: 5/6 i 9. klasse
Nynorsk
Bli ny
Bli ny med plastisk kirurgi. Teksten tar opp ulike sider knyttet til plastisk kirurgi.
Bokmål
Bob Marley
om Bob Marley sitt liv og musikk
Nynorsk
Bragging
Engelsk stil der man skulle putte inn diverse ord, husker ikke alle. Skrevet i 9. klasse.
Engelsk
Broer av ord
Et essay om ord og nord/sør-problematikk.
Bokmål
Byen
Denne teksten er skrevet ut i fra diktet ”Byen”, og er en artikkel som kommenterer tankene i diktet.
Bokmål
Capital Punishment
En liten stil på engelsk om USAs bruk av dødsstraff. Karakter: 6- (10. klasse)
Engelsk
Cats vs. Dogs
Comparison essay about cats and dogs. Karakter: 6
Engelsk
Christmas in Norway
Hvordan nordmenn feirer jul, sett fra engelsk synsvinkel. Skrevet i 9. klasse.
Engelsk
Dagens ungdom
Noen tanker om forskjellen på dagens ungdom og tidligere ungdomsgenerasjoner. Karakter: 5+ (10. klasse)
Bokmål
Daily - and superstar heroes
Et engelsk essay om helter :) Håper denne kan hjelpe noen med å skjønne helt hvordan man kan skrive et essay! Skrevet i 10. klasse.
Engelsk
Dei tre brørne
Det var ein gong langt bortanfor og endå litt lenger i ein liten, men kanskje litt kjedelig landsby. Skrevet i 9. klasse.
Nynorsk
Den fantastiske Amelia!
Alle har sine problemer. Fortelling som viser at de "perfekte" også har sitt å stri med.
Bokmål
Den gamle mannen
En eldre mann ser tilbake på livet, feil han har gjort, tap og gode tider. Kom gjerne med kommentarer! Karakter: 6 (10. klasse)
Nynorsk
Den gylne regel
Om den gylne regel, hvordan den fungerer i samfunnet, forskjellige religioner/livssyn har den samme.
Bokmål
Det eneste
Billedlig skildring av et enslig menneske fanget mellom det moderne og det ur-primitive. Skrev dette i VG1 og lurer på hva folk syns? Hva er den underliggende meningen? Hvilke metaforer brukte jeg? Hva vil jeg formidle?
Bokmål
Det gode liv
Handler rett og slett om hva det gode liv er! Skrevet på tentamen i 9. klasse.
Bokmål
Det gode liv?
Tanker rundt "det gode liv". Hva vil det egentlig si å leve "det gode liv"? Karakter: 5+ (10. klasse)
Bokmål
Det gule falske
En kort tekst om usikkerheten i nåtiden og fremtiden.
Bokmål
Det mennesket
En menneskeskildring. Den skildrer også et savn om å være barn.
Bokmål
Det perfekte liv
Et essay angående "det perfekte liv". I motsetning til alle andre essay som handler om det samme temaet, går mitt rundt emnet istedenfor direkte i betydningen. Kommentarer ønskes. Karakter: 6
Bokmål
Det å være trist
Et innblikk i hvordan det er å være både spiseforstyrret og deprimert.
Bokmål
"Dette er ikke en krig"
Med utgangspunkt i et dikt av Stein Mehren, har jeg skrevet om medias oppfatning av krig, og hvordan vi i andre land har sett på Balkan-krigen.
Bokmål
Diskriminering
En stil som handler om diskriminering av mennesker, med fokus på kvinner og Polen.
Bokmål
Du må ikke sove
Vi fikk i oppgave å skrive en historie med overskriften "Du må ikke sove".
Bokmål
Du skal tro du duger!
Stilen handler om identitet og hva som har gjort at du er den du er. Karakter: 6 (RLE)
Bokmål
Dårlig giverglede
En skolestil hvor jeg valgte TV-aksjonen som tema og kretser rundt det om hvor raust det egentlig er donert av våre landsmenn. Karakter: 6 (9. klasse) (Tar forbehold om tasteleif :)
Bokmål
Døden
Er et essay om døden. Karakter: 5+ (9. klasse)
Bokmål
Døden
Denne stilen handler om døden og også litt om min tantes bortgang.
Bokmål
Døden
Et essay om døden.
Bokmål
Døden – et evig mysterium
Stil skrevet på på juletentamen i norsk 2006 i forbindelse med livets "knuter". Belønnet med karakter 5.
Bokmål
Easy on Earth
Teknologiske nyvinninger kan være nyttig. I hvert fall til en viss grad. Tentamensoppgave i 10. klasse.
Engelsk
Echoes of Little Rock
A short essay about one of the 'Little Rock nine', and about racial segregation in American schools.
Engelsk
Egoistiske nordmenn
Essayet handler om det å tenke på andre som ikke har det like godt som oss selv. Det handler også om at nordmenn er utakknemelige for alt det de har.
Bokmål
Ei maske
Et essay om hvordan det er å leve bak en maske. Karakter: 5 (tentamen, 10. klasse)
Nynorsk
Ellis Island
En irsk flyktning på vei til Ellis Island.
Engelsk
En luftig tanke
Oppgaven var å skrive en tekst som omhandlet selvbilde. Læreren beskev stilen min som "et personlig essay med mye skildring og indre monolog". Karakter: 6-
Bokmål
En noël
En fransk tekst om jula.
Fransk
En trafikal tankevekker
Et essay om billappen, som argumenterer for at staten bør ta over kjøreopplæringen.
Bokmål
Endeleg Fri
Handlar om ein jøde som hamnar i ein konsentrsjonsleir.
Nynorsk
Endelig fri!
Siste skoledag før sommerferien, og alle jubler.
Bokmål
Ensomhet
Et essay om ensomhet. Karakter: 5+ (10. klasse)
Bokmål
Ensomhet
Tekst om ensomhet, som både er kontroversiell og provoserende. Legg gjerne inn kommentarer.
Bokmål
Ensomheten i meg
Handler om en som er ensom og har ingen å støtte seg til.
Bokmål
Er data teoriavhengig?
Er data teoriavhengig? Drøft dette i lys av logisk positivisme, Popper og Kuhn. Exphil-oppgave som handler om logisk positivisme, verifikasjonskriteriet, Popper, Kuhn og paradigmer, teoriladede observasjoner, puzzle-solving, anoma
Bokmål
Er kvinnekampen over?
En artikkel på nynorsk om kvinnekampen nå er over. Karakter: 5 (3. gym)
Nynorsk
Er OL-ideala døde?
Om dagens OL, og verdiene til nåtidens utøvere sammenliknet med tidligere. Karakter: 6/5 (VK2)
Nynorsk
Essay om Gud
Et essay om Gud virkelig finnes eller ikke. Karakter: 5+ (9. klasse)
Bokmål
Evig vil jeg elske deg
Teksten er kort, ble skreven som innlevering i norsk. Skreven av personlige erfaringer om tema kjærlighet.
Bokmål
Fangeleiren
Handler om det å være "fanget" i ungdomstiden.
Bokmål
Far er syk
Et essay med klare trekk fra fortelling sjangeren. Handler om en gutt som får en alvorlig syk far.
Bokmål
Ferieliv
Om det å reise på ferie.
Nynorsk
Finanskrisen 2008
Stil om finanskrisen i 2008 skrevet i november samme år. Hva skyldes den og hvilke følger får den?
Bokmål
Flaks
Hva er flaks?
Nynorsk
Flausen
Stil i sidemål (bokmål) 2004. Tanker om det å være ensom.
Bokmål
Flokkdyr
Står man opp om morgenen fordi man føler seg forpliktet? Hvorfor er det så forferdelig å skille seg ut? Kan man kjøpe seg "kul"? Utgjør du en forskjell? Et noe kritisk essay om deler av dagens samfunn. Og flokkdyr.
Bokmål
Football
Beskrivelse om fotball. Grunner for hvorfor det er bra.
Engelsk
Fra røyksignaler til tekstmeldinger
Et essay om kommunikasjon og kommunikasjonsproblemer. Fra SMS til budbringere, brevveksling og røyksignaler - eller omvendt. Kanskje like greit å holde kjeft? Karakter: 5+ (pga. noen få skrivefeil, som nå er rettet)
Bokmål
Friends
Essay på engelsk (10. klasse). Hva er en venn?
Engelsk
Friendship
Topics for writing: Choose one of the tasks on pp 17 - 18 in workbook. Write at least 350 words. Kommentar fra lærer: A nice little text on friendship, impressive vocabulary and expressions, but try to write more and use larger letters.
Engelsk
Frykten for det ukjente
I «Prinsessen i tårnet» sies det at prinsessen bodde i tårnet fordi «det var det tryggeste stedet i hele landet, som var bebodd av merkelige monstre.» Skriv et essay om frykten for det ukjente. Karakter: 5+
Bokmål
Full Sturm
Skrevet i etterkant av en tur til Jotunheimen i 10.klasse. Inneholder også et dikt om Jotunheimen.
Bokmål
Få en slutt på mobbingen!
En stil der jeg ser på mobbingen som et sterkt tema og prøver å se på forslagene til å få en slutt på det. Skrevet i 10. klasse.
Bokmål
Gatebarn
Sakprega essay fra bokmål tentamen i 10. klasse. Karakter: 6
Bokmål
Gleden
Tanker om følelser som kom da Norge ble fri fra Tyskland etter 2. verdenskrig.
Bokmål
Globalisering
Tekst om hvordan globaliseringen har påvirket verdenssamfunnet.
Bokmål
Good manners
Eldre mennesker synes ofte ungdom ikke er høflige nok. Og det stemmer kanskje, for det er tross alt ikke så viktig å alltid oppføre seg "korrekt".
Engelsk
Grenser
Kåseri/essay om grenser.
Bokmål
Havet
Essay om havet.
Nynorsk
Helt perfekt
En skoleoppgave på nynorsk om å være forelsket.
Nynorsk
Henrik Ibsen - Gengangere
Jeg skrev om hva en gjenganger er og vår tids mest utbredte gjenganger/e. Jeg studerer skandinaviske språk og litteratur i Beograd (2. studieår) og beklager hvis norsken min ikke er så bra...
Bokmål
heyaAnnleis
Handler om at innsiden er det som teller mest.
Nynorsk
Hjelpeløse
Foreldre er verdt å sette pris på, for barn og ungdom klarer seg tross alt ikke helt alene.
Bokmål
Hjerneteppe
Saktekst om hjerneteppe på nynorsk. Ikke greit med skrivesperre når nynorskstilen skal skrives. Karakter: 5-
Nynorsk
Homofili
Dette essayet handler om homofili og syn på homofile.
Bokmål
Hore
Vet vi egentig hva vi sier når vi roper ut "HORE!?"
Bokmål
How to be ungdom
Et essay om å være ungdom i våre dager. Temaet for oppgaven var "oppvekst".
Bokmål
Hva er driftkraften?
I denne stilen ville jeg forsøke å finne ut hvorfor enkelte mennesker driver med ekstremaktiviteter, som for eksempel fjellklatring.
Bokmål
Hva er egentlig kjærlighet?
Et essay om kjærlighet. Kom gjerne med tilbakemeldinger om hvordan teksten kan skrives på en bedre måte.
Bokmål
Hva er lykke?
Et lite essay om hva lykke kan bety for noen.
Bokmål
Hvem er DU til å bestemme om JEG skal leve eller ei?
En stil om min mening om abort. Er det etisk forsvarlig å abortere foster med f.eks. Downs syndrom? Kan svaret variere avhengig av hvilket samfunn barnet skal vokse opp i? Hva med abort hos tenåringer?
Bokmål
Hvem er jeg?
Essay om hvem vi egentlig er. Karakter: 5
Bokmål
Hvordan tar du det?
I denne stilen tar jeg opp det å se på det halvfulle glasset kontra det halvtomme.
Bokmål
Hvorfor?
Ikke alle spørsmål er lette å besvare.
Bokmål
Høsten
En naturskildring av høsten.
Bokmål
I don't want to know
Have you ever wondered how your future looks like in 15 years. Here I answer this question. Karakter: 5 (10. klasse, tentamen)
Engelsk
I sjokk og vantro
Et personlig synspunkt om journalister som skriver om ingenting.
Bokmål
Jack the Ripper
Hvordan, hvem og når han drepte. Etterforskning i senere tid. Prostitusjon. Karakter : 6
Engelsk
Jeg er norsk, hørte jeg takk?
Tentamen i norsk 2007 om Terje Mosnes sin tekst "Jeg er norsk, hørte jeg takk?". Analyse, samt kommentarer.
Bokmål
Jeg. Hvem er jeg?
Teksten tar for seg spørsmål som ofte kommer opp i hodene til mange mennesker. Den handler om hvem man er.
Bokmål
Jesus
Essay om Jesus. Tror du på Jesus?
Bokmål
Jul
Et essay om julehøytiden.
Bokmål
Jul uten han
Ettertankene etter bestevennens selvmord. Sann historie.
Bokmål
Julestemning
Oppgaven var å skrive om julestemning. Karakter: 5
Bokmål
Karakterkortet
En humoristisk tekst om karakterkort og oppgittheten om dets verdi.
Bokmål
Kjære Bestefar
Tanker og følelser i forbindelse med bestefars sviktende helse.
Bokmål
Kjære dagbok
Handler om ensomhet, fortvilelse og popularitens verden. Skrik om hjelp.
Bokmål
Kjære pappa
Det handler om meg, egentlig. Åssen jeg opplevde det. Det var ingenting for meg og lese på nettet og sånn da, så jeg håper det hjelper mange bare ved å lese dette og vite at de er ikke alene i verden.
Bokmål
Kjærleik
Oppgave om kjærlighet. Forklarer hva, hvordan++. Karakter: 6- (10. klasse)
Nynorsk
Kjærleik
Beskriver mitt syn på kjærlighet. Skrevet på eksamen i norsk sidemål, VG3.
Nynorsk
Kjærlighet, en opplevelse i fremtiden?
Et essay om kjærlighet. Jeg har tatt utgangspunktet i ; ''jeg''-form slik at mange kanskje vil kjenne seg igjen underveis når du leser. Norsktentamen, 9. klasse.
Bokmål
Klimaendringer
Klimaet er utsatt for menneskelig påvirkning. Karakter: 6
Bokmål
Kongehuset
Dette er et essay som handler om kongehuset, om hvordan det er i dag og om vi i det hele tatt trenger det.
Bokmål
Korleis blei verda til?
Stil om ein forvirra ungdom som har mange spørsmål om verda og korleis den vart til. Karakter: 5 (heildagsprøve)
Nynorsk
Krigen i Irak
En kort tekst med spørsmål om krigen i Irak.
Nynorsk
Ku Klux Klan
Ku Klux Klan - The black chapter of American history. Kar: 6!
Engelsk
Kven er eg?
En refleksjon over meningen med livet.
Nynorsk
Kvinnerollene
Et kritisk blikk på kvinnesynet i tekstene "Prinsessen i tårnet", "Den døde kjæresten fører bruden til den andre verdenen" og "Rapunsel".
Bokmål
Lady Black Heart
Oppgaven var å skrive om hva du drømmer om å bli. En kreativ løsning. Karakter: 5
Bokmål
Larsete stier
"Han hadde gått på ski inn dit, men det ble aldri noen skispor tilbake."
Bokmål
Lekser
Noen gjør leksene rett etter skoleslutt, andre venter til kvelden, mens enkelte sluntrer unna.
Bokmål
Likegyldighet
En av de sju dødsyndene. Essay (på grensen til artikkel) om likegyldigheten vi ser i dagens samfunn.
Bokmål
Livet og døden
Fine tanker rundt døden og livet. Karakter: 5+
Bokmål
Livet og slutten
Dette er en stil om min oppfatning av livet. Noe som fører til en enkel, kort og humoristisk stil.
Bokmål
Livskvalitet
Hva er livskvalitet? Er det å være lykkelig?
Nynorsk
Loverboy
Et essay om chat og kjærlighet.
Bokmål
Lykke
Hva kjennetegner lykke? Skrevet i 10. klasse.
Bokmål
Lykkelige Koht
Et essay om TV-programmet Koht i familien. Et essay om nordmenns vaner og uvaner.
Bokmål
Lyn
Morsom filosofering rundt lyn.
Nynorsk
Marerittet
Om forskjellige former for mareritt.
Bokmål
Meg - folkets journalist
Dette var en oppgave hvor jeg skulle finne en episode i min hverdag hvor jeg lignet på Peer Gynt.
Bokmål
Meg da?
Handler om urettferdighet, og om hvordan vi mennesker behandler hverandre.
Bokmål
Meg og de andre
En tekst om å tørre å ha egne meninger og være seg selv.
Bokmål
Meg, megselv og jeg
Dette er en liten stil om tankene og livet, der ønsket er å bli perfekt.
Bokmål
Meningsløst?
Hvordan blir vi påvirket av krig og hva kan vi gjøre for å hjelpe?
Bokmål
Mi casa de sueños
Spanskoppgave om ditt drømmehus. Skrevet i første semester av 10. klasse.
Spansk
Min venn tiden
Tanker om tiden. Hva vil det si å ha dårlig tid, eller tid til overs?
Bokmål
Mitt helvete
Handler om meg og det helvete jeg gikk igjennom for ikke så lenge siden. Selvskading m.m.
Bokmål
Mobbing
Hva er mobbing? Hva skjer hvis jeg mobber? Får det store konsekvenser? Hvor mye kan noen reagere på noen stygge blikk å baksnakking?
Bokmål
Mobilephones
En argumenterende tekst om mobiltelefoner på engelsk. Karakter: 5
Engelsk

Erfaring som kunnskap – eller som basis for «ordentlig» kunnskap?

Det begynner å demre for meg at erfaringslæring må handle om noe mer enn en induktiv tilnærming til fag. Når deltakerne først har erkjent at den personlige erfaringen er relevant, handler det – i tillegg til å bruke den som utgangspunkt for å forstå pensum bedre – også om å bli klokere på egen yrkesrolle. En begrensning med Kolbs modell er at den kan leses som at erfaring i en læringssammenheng bare er relevant som en av flere veier til formalisert og generalisert kunnskap. Kan vi se erfaring som kunnskap i kraft av seg selv, og hvordan kan den i tilfelle forstås og synliggjøres i en utdanningssituasjon?

Og hva er egentlig kunnskap? Vel vitende om at dette er store spørsmål, velger jeg – ut fra formålet med dette essayet – å operere med to grovt forenklede kategorier av kunnskap: erfaringskunnskap og vitenskapelig kunnskap. Jeg bruker begreper som generalisert kunnskap, ekspertkunnskap og teori som uttrykk for vitenskapelig kunnskap og hverdagskunnskap, fortrolighetskunnskap og praktisk kunnskap som uttrykk for erfaringskunnskap. Jeg velger også å se på det Bruner (1986) beskriver som to grunnleggende forskjellige typer kunnskap som uttrykk for den samme dikotomien når han snakker om en paradigmatisk (logisk-vitenskapelig) i motsetning til en narrativ kunnskap (ibid., s. 12-15). Bruner (Bruner & Aukrust, 1997) introduserer fortellinger eller historier som en måte å konstruere kunnskap på, der målet er å forstå mennesker som handler og ikke så mye om naturens verden. Deres handlinger «produseres ikke av slike fysiske krefter som tyngdekraften, men av hensikt: lyst, tro, kunnskap, intensjoner, løfter» (ibid., s. 135).

Eikeland (1997) beskriver også sammenhengen mellom kunnskapsformer og de to tilnærmingene til læring som jeg beskrev innledningsvis, henholdsvis induktiv og deduktiv. Den induktive veien er fenomenologisk ved at den starter med hvordan tingen framstår for deg og induktiv læring tar utgangspunkt i det konkrete som grunnlag for å generere kunnskap «nedenfra», en kunnskap som ifølge vår oppfattelsesevne er primær, «en sansenær og fenomenologisk kunnskap om enkeltting». På den andre siden, sier Eikeland, har man den kunnskapen som er primær ifølge sakens natur og som beskriver typiske trekk ved gjenstanden. Dette er ekspertkunnskapen, eller det generelle. Den deduktive tilnærmingen til læring baserer seg på at det foreligger et «ferdig» kunnskapsstoff som er analysert og formalisert slik at det kan formidles «ovenfra» eller «utenfra», som for eksempel en abstrakt modell for erfaringslæring.

Hvordan kan vi forstå erfaring som selvstendig kunnskapsform?

På norsk, og tysk, har vi to begreper – erfaring og opplevelse eller erfahrung/erlebnis – for det som på engelsk bare heter experience. Det gir rom for nyansering, og utfordrer samtidig til presisjon i begrepsbruk. Norsk ordbok (Ordnett.no) gir to definisjoner av opplevelse, der det å oppleve noe, for eksempel kunst, skaper en følelsesmessig resonans og/eller en erkjennelsesmessig utfordring er den ene. Begivenheten eller hendelsen som skaper opplevelsen er den andre. Erfaring betyr også hendelsen eller virksomheten som gir erfaring. I tillegg har erfaring betydningen innsikt, modenhet, viten og praksis, og knyttes til det å lære noe nytt ved å prøve og feile. Begrepet knyttes også til empiri – et ord vi paradoksalt nok vanligvis forbinder med vitenskapelig kunnskap.

Erfaring er et hverdagsbegrep vi bruker uten å tenke så mye over det. Samtidig er det et epistemologisk begrep, sentralt i debatten om vitenskapelige forståelsesformer. Når de BUP-ansatte ble bedt om å analysere en erfaring fra egen yrkesutøvelse i forhold til problemstillingene i studiet, handlet det om å belyse sin egen yrkeskunnskaps epistemologi (Eikeland (2006b). Kanskje er det også nyttig å skille mellom det å gjøre erfaringer og å ha erfaring, mellom det å delta i hendelsen på den ene siden og å ta med seg resultatet av opplevelsen? Erfaringsbegrepet blir mer og mer problematisk, og samtidig mer og mer spennende. Hvordan kan vi både verdsette erfaringen som kunnskap og samtidig utvikle forståelse for vitenskapelig kunnskap basert på samme erfaring?

Du finner ikke bedre svar på dette enn hos Aristoteles, får jeg vite, og med respekt og ydmykhet prøver jeg å nærme meg den gamle mester, fortolket gjennom andre og i første rekke Eikelands skrifter (for eksempel 1997, 2006b, 2006c). Jeg oppfatter Aristoteles’ bidrag til oss i dag som en måte å forstå at yrkeskunnskap – BUP-ansattes og andres – er sammensatt av flere dimensjoner som kan beskrives, begrepsfestes, etterprøves og anvendes på forskjellige måter. En forenklet framstilling av Aristoteles’ kunnskapsbegreper har vært inspirerende for meg og en inngang til fordypning. Episteme, forklart som å vite at (vitenskap), tékhne, vite hvordan (ferdigheter), og phronesis, vite når (praktisk klokskap), ga meg ny forståelse og en måte å nyansere kunnskapsbegrepet på. Ifølge Eikeland (2006a) er det ikke uvanlig å framheve disse tre forståelsesformene.

«The most current «applied» way of presenting Aristotle on knowing, however, is to separate episteme from tékhne and phronesis […]. This is usually done in order to emphasise phronesis as an independent alternative to episteme and tékhne, or to «science» and «technology». Phronesis is deliberation connected to praxis, which is interpreted to be approximately our everyday activities, in contrast to science and technology.» (s. 6)

Eikeland (2006b) advarer likevel mot en forflatet og overforenklet måte å lese Aristoteles på, og i etterkant ser jeg flere utfordringer når jeg prøver å bruke disse tre hovedkategoriene til å diskutere de problemstillingene jeg er opptatt av i dette essayet. Erfaringskunnskap ser ut til å inneholde elementer av alle tre, og det samme gjelder praksis og forholdet mellom praktisk kunnskap og erfaringskunnskap.

Hvis Aristoteles skal gi meg svar, må jeg våge å gå dypere inn i materien. Det vil også være relevant å se på andre begreper og begrepspar som ofte nevnes i forbindelse med erfaring, for eksempel fortrolighetskunnskap, taus kunnskap og praksis (som en motsetning til teori). Eikeland (2006a) knytter erfaringskunnskap til det som i den aristoteliske kunnskapsforståelsen kalles empeiria, en eksperimenterende og praktisk kunnskap som består av flere kunnskapsformer, henholdsvis poiesis og khresis (som til sammen utgjør tékhne nevnt over), praxis og praxis2 og theoria. Dikotomien teori og praksis forstås ofte som to grunnleggende motsatte og gjensidig utelukkende kunnskapsforståelser, men Eikeland (2006b) mener dette blir for enkelt og heller ikke hensiktsmessig. Han postulerer, stadig med henvisning til Aristoteles, at det er både to former for teori og to former for praksis som står i forhold til hverandre langs et kontinuum. Sannsynligvis kommer vi lenger ved å se på de ulike aspektene som en dialektikk eller en helhet i et hermeneutisk perspektiv. Eikeland beskriver praxist som utviklingen av en ferdighet mot perfeksjon, mens praxis2 «beveger seg nedover eller utover» fra ekspertkompetanse til «virtuos utøvelse» og involverer fortolkninger, vurderinger og overveielse. Når etiske vurderinger blir en del av overveielsene, kaller Aristoteles denne kunnskapsformen praktisk klokskap (phronesis). Phronesis, eller utøvelse av god praksis, er igjen uløselig knyttet til den formen for teori som kalles theoria, som vi kan kalle innsikt og som skiller seg fra theoresis, det vi i hverdagsspråket forbinder med teori som en motsetning til praksis. Førstnevnte viser til vitenskap der det er et indre forhold mellom den som vet og det som vites, som for eksempel grammatikken som er et resultat eller en formalisering av vår språkbruk. Den andre viser til vitenskap der det er et ytre observerende forhold som ved astrologens forhold til stjernene (Eikeland, 1997). Generell og unyansert motstand mot teori kan fort føre til at vi «kaster barnet (theoria, innsikten) ut med badevannet (theoresis, vitenskapelig teori)».

Erfaringskunnskap er kroppslig og fenomenologisk – som habitus?

Hva kjennetegner den kunnskapsformen vi kaller erfaring i en aristotelisk forståelse? Eikelands (1997) omskriving av Aristoteles sier det blant annet slik:

«Det man kan gjøre – fordi man har lært å skjelne det vesentlige fra det uvesentlige i de ting man omgås – sitter i kroppen som ferdigheter eller rutiner og vaner som noe som er likt fra forsøk til forsøk, fra enkeltting til enkeltting, fra situasjon til situasjon. Dette som sitter igjen utgjør den erfaring man har – ens generelle «realkompetanse» – og det gjør en erfaren, rutinert og dreven. Den erfaring man har bygger således på de erfaringer man gjør og har gjort og danner utgangspunkt for sakkyndig kompetanse og artikulert innsikt i omgang med og i framstilling og tilvirkning av ting og viten og forståelse om det som er.» (s. 53)

Eikeland beskriver her, slik jeg forstår det, erfaring som en egen kunnskapsform som kan være artikulert, men som ikke nødvendigvis er det. Den erfaringen det er snakk om her, er det Eikeland kaller «akkumulert praktisk erfaring i form av en innøvet handlingsberedskap av ferdigheter og holdninger, eller habitus», og her henviser han til at dette begrepet som vi vanligvis forbinder med Bourdieu (e.g.1977) stammer fra en aristotelisk tradisjon (héxis).

Habitus, eller héxis, er en generell betegnelse for en disposisjon eller en tilbøyelighet som styrer handlingene våre hvis vi ikke bevisst bestemmer oss for nettopp å sette spørsmålstegn ved de vanemessige handlingene og vurdere aktivt for og imot. Jeg diskuterte innledningsvis det jeg kalte ryggmargsrefleksen og den ubevisste rollen voksne, inkludert BUP-ansatte, har med seg inn i en skolesituasjon. Når vi snakker om ryggmargsrefleks, plasserer vi kunnskapen nettopp i kroppen slik vi beskrev utfordringen innledningsvis – å bli klar over sin egen habitus i forhold til at det å være student er å ta imot kunnskap. Dette er et godt eksempel på en elevhabitus, etablert gjennom års erfaring og sjelden gjenstand for vurdering.

I sin kartlegging av de BUP-ansattes yrkeskunnskap, som i stor grad kommer fra praksis og ikke fra bøker, reflekterer Jensen (2006) over hvor vanskelig det var å stille de riktige spørsmålene. Jeg forstår det slik at utfordringen nettopp stammer fra at hun deler noe av den innforståttheten, eller habitus, som gjelder for de intervjuede.

«Kanskje var det fordi det ikke virket som det var noe å spørre etter, litt som å spørre noen om hva du må kunne for å sykle. Selvsagt går det an å svare at man må vite hva pedaler og styre brukes til, bevege ben og armer, kunne se etc., men dette ville være konstruert. Først og fremst må du kunne sykle. For å bruke B UPdata holder det ikke å vite hva knappene brukes til, du må kunne B UPdata.» (ibid., s. 29)

Mye av den kunnskapen hun ville beskrive satt i kroppen, mens det hun var ute etter var å vite hvorfor og å kunne sette ord på det. Når hun senere, på forskjellige måter, fikk svar på spørsmålene sine, kunne hun nyansere og operasjonalisere denne kompetansen i sju underkategorier. «BUPdata-kompetanse» var et tilstrekkelig svar, inntil hun innså at dette ene ordet rommer både konkrete ferdigheter, fortrolighet med hvilke oppgaver systemet ivaretar og sammenhengen mellom disse og en overordnet evne til å vurdere hva klinikerne til enhver tid må involveres i og hva de trenger å vite for at klinikkens kjernevirksomhet og klientenes rettigheter skal ivaretas.

0 Replies to “Innledning Essay Typer”

Lascia un Commento

L'indirizzo email non verrà pubblicato. I campi obbligatori sono contrassegnati *